torsdag 1. september 2011

min fagre bakpart

Etter ymse kommentarer fra mitt eldste barn om at baken min "henger" har jeg bestemt meg for å gjøre noe med den saken.
Jeg akter å trimme og trene til jeg har ei real sprettrumpe.
Hva er vel bedre enn å slite seg totalt ut på en time med spinning?
Sist jeg prøvde det så tenkte jeg at dette IKKE var noe for meg.
Jeg slet meg igjennom timen, og jeg var helt sikker på at jeg nærmet meg et hjerteinfarkt på slutten.
Problemet er bare at jeg ble hekta.
Så i dag var det opp på sykkelen igjen for å gjøre en bra innsats.
I dag fungerte det bedre for å si det slik.
Greit, jeg pustet og peste verre enn ulven som prøver å blåse ned huset til de 3 små griser, og jeg måtte tørke svette fra panna flere ganger.
Men jeg overlevde timen, og jeg følte meg uovervinnelig etterpå!
Gjett om jeg skal gjøre dette minst en gang i uka.
Hvis jeg ikke ender opp med en sprettrumpe stram som et trommeskinn etter noen måneder så er det ingenting i verden som kan hjelpe meg.

Men over til de mer triste sakene.
Tilgi meg kjære diett, jeg har syndet!
Vi var bedt bort i bursdag i dag, og der ble det selvfølgelig servert kaker.
For å gjøre en lang historie kort. Jeg spiste kake.
Ikke ett eller to eller tre stykker.
Neida, det ble fire skal jeg si dere.
Og jeg spiste sjokoladekjeks også. Jeg kjenner at jeg nesten bøyer hodet i skam her jeg sitter å skriver. Til mitt forsvar så smakte det veldig godt, så jeg får heller danse som en tulling i morgen når det er dansetime på treningssenteret.
Jeg må innrømme at jeg får assosiasjoner til de dansene flodhestene i Disneys fantasia.

Men så skal jeg ha jentekveld i morgen da.
De får forberede seg på å spise gulrøtter og kålrot slik at vi holder oss på den sunne sti.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar