Høst

De siste dagene har jeg vært nødt til å finne fram strømpebukser og ullongsene.

Det er et like sikkert høsttegn som at bladene deprimerende daler ned mot bakken.

Ikke nok med at jeg har begynt å kle på meg flere lag når jeg skal ut, jeg har hamstret fingerhansker som ligger klare til bruk.

I dag hadde ving et reisetilbud til Egypt. 1 uke i sol og varme med fly for 2500kr pr voksen og 500kr pr barn. All inclusive!

Jeg var sååå nære på å bestille reise.

Lenge til lønning sier du?

Vi reiser for mye?

Vi har egentlig ikke råd?

Slike kommentarer hadde ikke nådd inn om jeg først hadde bestemt meg.

Jeg satt med den ene hånda på visakortet og pekefingeren klar til å trykke bestill.

Men dessverre tok jeg til vettet før følelsene tok fullstendig overhånd.

Nå skal det nevnes at det som stoppet meg var det å skulle tatt apekatten fri fra skolen i en uke.

At min bedre halvdel ikke kunne blitt med pga manglende ferie hadde ikke bekymret meg et sekund.

Jeg og barna hadde klart oss fint liggende ved bassenget vi mens han hadde vært igjen hjemme for å jobbe.

Vi kunne til og med sendt han et postkort bare for å vise vårt storsinn.

Jeg tror jeg lider av impulsive tvangstanker.

Blant annet den ene teorien min om at jeg egentlig ikke hører hjemme i Norge mellom november- mars.

Norsk tipping har bare å ringe meg neste lørdag!

HER vil jeg være! (bildet er tatt på Jamaica i 2009) Ikke sittende inne i sofaen med et skulende blikk på høstregnet.