Kirken

I postmappa som apekatten pleier å få med seg fra skolen lå det i dag en brosjyre fra kirken.

Der stod det diverse informasjon om hva kirken kan tilby barna. Blant annet søndagsskole og andre aktiviteter.

God idé tenkte jeg når jeg så dette.

Jeg liker faktisk å gå i kirka jeg. Til en viss grad vel og merke.

Det er større sjanse for å finne meg i senga med et lite snev av hangover en søndag framfor å finne meg på første benkerad i kirka. Men jeg liker meg godt i kirka i juletider, i bryllup, dåp og andre høytider. Jeg får en høytidsstemning av å være der, og jeg føler en ro.

Jeg er ikke noe praktiserende kristen, men jeg syns at kirken har mye å by på.

Jeg har tidligere nevnt at min bedre halvdel IKKE har den samme gleden av kirka som jeg har.

Når jeg viste fram denne brosjyren å spurte om jeg ikke skulle ta med ungene på noen av aktivitetene ble han passe stram i maska.

Jeg kunne alltids ta med apekatten om jeg ville, men ikke søren om villdyret skulle bli med på noe slikt tull.

En av aktivitetene er juletrefest i januar, og det måtte jeg argumentere heftig for å få igjennom som godkjent aktivitet for begge. Men guttungen hans skulle jammen ikke på noen andre av gudstjenestene eller oppleggene.

Jeg elsker juletrefester jeg, selv om jeg er for gammel til å få godterpose.

Det nytter ikke å se søt og snill ut, nissen overser de voksne likevel.

Og nå er dessverre begge ungene så store at det ikke nytter å stjele fra deres poser uten at de merker det.

Jeg spurte hva vi skulle gjøre OM vi en gang skulle få et barn til. Skulle det ikke bli noen dåp da?

"NEI!!" var svaret jeg fikk i retur. Både tonefallet og ansiktsuttrykket fortalte meg at det ikke var noen vits i å argumentere. Da fikk det heller bli navnefest mente han.

Jeg måtte le, han var så opptatt av å argumentere for navnefest at han helt glemte at han ikke vil ha flere barn. Han snøftet bare når jeg kommenterte det.

Men jeg fikk iallefall en morsom diskusjon ut av det. Og han kom ikke med standard kommentaren sin "det er da ingen vits i å snakke om det, vi skal jo ikke ha flere unger"

Jeg lurer fortsatt på hvordan jeg har klart å få den mannen der inn i kirka to ganger. Både ved dåp og bryllup.

Her er iallefall ett bevis på at han har vært "frivillig" i kirken!