Hvorfor hunder ikke fungerer som søppelbøtte

I går hadde det seg slik at de gamle i leiligheten ved siden av skulle tømme kjøleskapet for diverse matvarer. Ting som var brukbart fikk vi, og andre ting skulle gå i søpla.

Morfar har en viss forkjærlighet for muggost.

Jeg skygger langt unna hver gang han skal ha noe slikt på brødskiva. At noen frivillig betaler for å spise noe så ekkelt er for meg ubegripelig.

Det er sikkert unødvendig for meg å si at vi IKKE ville ta i mot den osten der.

Pelsdotten derimot liker det meste av mat som vi mennesker gir henne. Muggost var tydeligvis intet unntak. Morfar serverte henne en liten bit og da ble bikkja spinnvill.

Derfor fikk hun enda en bit.

For å si det slik, jeg er GLAD for at min mor hundepasseren tok med seg bikkja hjem i går.

Jeg trenger ikke gå nærmere innpå saken, men vi kan si det sånn at mamma måtte fram med vaskebøtta når hun stod opp.

Hva har man så lært av dette?

1. Muggost er fortsatt ekkelt

2. Hunder blir dårlige i magen av å spise for mye ost (google fortalte meg så)

3. Neste gang bør søppelbøtta få rester, ikke bikkja.

Ellers har dagen vært bare fryd og gammen her.

Jeg dro min slitne kropp avgårde på dansetime i dag.

Der fant jeg ut at jeg fortsatt er i totalt mangel av koordinasjon, noe som gjør meg særdeles lite elegant når jeg snubler rundt i salen.

Jeg tråkker i det minste ikke folk på tærne.