Denne familien hadde bodd i dette huset i mange år, og de var svært så fornøyde.
På den andre siden av hekken holdt det til en grånisse som også hadde bodd der i mange år.
Som grånisser flest hadde han et ustabilt humør, og hans favorittsyssel var å la trærne sine vokse slik at de ødela den hyggelige familiens lysforhold og bærbusker.
Det gikk heller ikke an å ta en prat med han, for som alle vet så er grånisser en sær rase som ikke har noe til overs for vanlig folkeskikk.
Alderen må ha tynget den sure grånissen, for en dag bestemte han seg for å bli enda mer ufordragelig. Han fikk hjelp av en blodtørst pengesuger til å skrive et sinnabrev til byggekontoret.
Han var fast bestemt på at den hyggelige familien hadde gjort noe som de ikke fikk lov til, og da mente han at det var hans plikt å underrette om dette.
Den hyggelige familien satte seg bare godt til rette i sofaen med god samvittighet siden de visste at de hadde holdt seg til lovverket.
De konkluderte med at den sure grånissen hadde store problemer med å måle riktig.
I og med at han ikke kom videre med saken sin der og da så svor han på at denne kampen ikke var over.
En av de mannlige representantene i den snille hyggelige familien prøvde å snakke med han en vakker høstdag, men ble avspist med en sur mine og en arrogant holdning.
Derfor er ikke dette eventyret over ennå.
Stay tuned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar