Kyssing av spurv

I dag er det onsdag, og det betyr kosedag her i heimen.

Før hadde jeg begge ungene hjemme, men moroa er over for apekatten som må avgårde på skolen. Gjett om han er misfornøyd med det.

Villdyret har fortsatt gleden av å være med mammaen sin hver onsdag. I dag ble det bytur på oss.

Jeg håper disse aktivitetene er noe han kommer til å huske med glede den dagen han velger sykehjem til meg.

Vi var innom biblioteket hvor vi leste X antall bøker som handlet om brannbiler.

Nå skal det jo sies at jeg ikke har noe i mot at gutten elsker brannbiler. Det gjør jo jeg også.

Men nå er jo han mest interessert i bilen, og jeg i mennene.

Man finner særdeles få heite brannmenn i barnebøkene dessverre.

Det fine med å gå i byen sammens villdyret er at han krever minst to turer forbi brannstasjonen. Da går det an å speide sultent etter disse brannmennene.

Problemet er vel mer at gjennomsnittsalderen på disse heltene er nærmere 50.

Så dette er en oppfordring til dere i trøndelag brann og redningstjeneste:

Kan dere være så snill å ta inn noen yngre karer snart? og når dere først er i gang, kan dere ikke lage en sånn fancy kalender i samme slengen?

Etter biblioteket og brannstasjonsvandringen ble det litt tassing rundt i byen.

Villdyret er særdeles glad i dyr og vil gjerne kose på alt som rører seg. Dette inkluderer fugler.

Han ble sint når han ville ha med seg ei kråke hjem, selv om jeg fortalte at kråka garantert ikke ville blitt med uansett hvor pent han hadde spurt.

Han konkluderte selv med at kråka sikkert hadde bitt han hvis han hadde tatt i den.

Etter en stund gikk vi forbi en flokk med søte små spurver.

DE skulle han definitivt ha!

Jeg sa det samme som tidligere, at de sikkert ikke ville finne seg i å være med hjem.

Da så han oppgitt på meg å sa "Æ ska ikke ha med hjem, æ ska da bare nuss dem"

Jeg lo litt før jeg sa at det ikke lot seg gjøre.

Da ble han litt arg før han med strengstemmen svarte "JO! Æ har da gjort det før!"