torsdag 27. oktober 2011

Akk den kjærligheten

Mange av oss tror at kjærligheten er ekstra komplisert når man er voksen.
Blant annet det problemet med å finne den rette.
Det er mange frosker der ute i verden.
Men jeg har funnet ut at den er like komplisert når man er liten også.

Apekatten har jo allerede hatt sin første forelskelse, noe som resulterte i en gutt som svevde rundt på rosa skyer i noen dager. Han var omtrent klar til å flytte sammen med N om det hadde latt seg gjøre.
Men nå har det tydeligvis blitt litt vanskeligere å være forelsket.
Han fikk være med ei av jentene i klassen hjem forleden dag. Det var skikkelig stas, og han gledet seg skikkelig før den store dagen kom.
Han hadde fortalt henne på forhånd at hun måtte pynte seg før han skulle komme på besøk.
Det var en oppgave den vesle frøkna tok på alvor siden hun tydeligvis er litt betatt av min sønn sjarmøren.

Jeg fikk høre av mammaen til veslefrøkna at apekatten hadde vært en eksemplarisk gjest. Men han hadde presisert ved middagsbordet deres at han ikke var kjæreste med datteren deres. Hun mente nemlig at de to var kjærester, og da protesterte han litt.
Han la til at han skjønte at hun gjerne ville være kjæreste med han siden mange andre jenter i klassen hadde kjæreste. Men han gjorde det klart at han ikke var tilgjengelig.
Etter å ha fått dette gjenfortalt av en lattermild mor så måtte jeg nesten spørre han hvorfor han ikke ville være kjæreste med denne jenta.
Han fortalte at han syns hun var søt, men han var fortsatt forelsket N som han var kjæreste med tidligere. Jeg spurte om N fortsatt var interessert i å være kjæreste med han på ny, og det avkreftet han. Men han valgte fortsatt å være forelsket i henne selv om hun ikke var interessert i han lenger.
Jeg prøvde meg med å si at jeg syns veslefrøkna er ei søt jente og at han burde "satse" på henne, men det forslaget gikk inn det ene øret og ut det andre.
Min sønn er en egenrådig skapning.
Nå hjelper det vel ikke at mammaen kommer med gode råd i forhold til damebekjentskaper heller.

Dette er vel bare en forsmak på hvordan det vil bli i framtiden tenker jeg.
Det er nok på tide å stålsette seg, for jeg ser for meg at slike dilemmaer kommer til å dukke opp i større grad ettersom gutten blir eldre.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar