Det skulle også bli godt for ungene å komme tilbake på skole og barnehage etter høstferien.
Med ungene ut av huset så skulle denne uka bli en uke hvor fornuftige ting skulle gjøres unna.
Akkurat det siste satte villdyret en stopper for.
Søndag ettermiddag fikk han feber, og det tok ikke særlig lang tid før vi så en prikk.
Tusen takk skal dere ha vannkopper!
Vi har ventet på dere lenge, og vi hadde tenkt å ta i mot dere med åpne armer.
For TO uker siden!
Hvorfor kunne dere ikke ha dukket opp på samme tid som apekatten var dårlig?
Nå må vi igjennom enda en runde med sykdom. Jeg føler at vi har hatt nok av det en periode.
La meg se, på 6 uker har vi hatt vannkopper og ørebetennelse, samt vanlig forkjølelse.
Og nå vannkopper på nytt.
Jeg undrer på hva det neste blir.
Greit, fordelen er at vi blir ferdige med det nå. Det sies jo at det er bedre at ungene får det når de er små.
Jeg er derimot litt usikker på hvordan vårt lille villdyr kommer til å reagere når det begynner å klø.
Jeg ser for meg x antall runder med klipping av negler og kløstillende spray.
Pasienten selv er storfornøyd i dag siden feberen er borte.
Og siden han er syk så får han sykebesøk av mommo som kommer oppover med wienerpølser og en pastilleske.
Det jeg er mest nysgjerrig på er hvor lenge dette varer. Han må være hjemme til alle vannkoppene har tørket inn eller fått skorpe på seg. Det kan ta sin tid.
Jeg ser for meg at vi begge kommer til å være litt slitne på slutten av uka her.
Villdyret fordi han kjeder seg hjemme, mammaen fordi hun må sysselsette ett stk villdyr som kjeder seg.
Hadde det ikke vært for at jeg er på diett så skulle jeg utnyttet all denne tiden til å bake godsaker i lag med guttungen.
Jeg kan forsåvidt bake noe da, og deretter lure herr treningsnarkoman ektemann til å spise litt kake. Han insisterer på å gå på diett til tross for at han ikke noe mer å gå ned (etter min mening), så jeg kan gjøre et tappert forsøk på å fete han opp i smug.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar