Hvor den kom i fra aner jeg ikke, men vi har hatt den en stund tror jeg.
I går satte de seg godt til rette i lenestolen for å lese i den.
Eller, de tror iallefall at de leser.
De bruker den også som kart, peker ut hvor de bor og lignende.
Etterhvert så ble det litt krangling om denne boka. Villdyret tviholdt på den, og apekatten dro i den. Etterhvert så vant apekatten og han røsket boka ut av hendene på lillebroren sin som satte i et krigshyl.
Da dukket strengemamma opp.
Apekatten visste at han hadde gjort noe galt så han gikk å satte seg i trappa før jeg rakk å åpne munnnen.
Villdyret kom triumferende bort til meg med boka å spurte hva den het for noe.
Jeg fortalte at den het bibelen, og guttungen virket fornøyd. Han lurte på om han fikk lov å til å fortelle den angrende synderen som satt i trappa hva boka het.
"Får æ lov å fortell han at den hete bibel??"
Jeg fant ut at jeg skulle løslate straffangen så jeg spurte om han hadde tenkt å være blid og komme opp på stua igjen.
Svaret var "må æ vær blid allerede no? får æ lov å sitt her å vær sur ei lita stund te?"
Joda, det fikk han lov til.
Etterpå så begynte de søren meg å krangle om boka igjen!
Den hadde ligget slengt på gulvet i 10 minutter, og ingen hadde vist noen interesse for den da.
Villdyret ble helt krakilsk når apekatten satte seg for å lese i den.
"ÅÅÅH!! Æ har ikke bibelbok!! GI MÆ bibelboka SI Æ!! Æ E IKKE FEEERDIG med å les i bibelboka!!!"
Her kjøper jeg bøker i dyre dommer til guttungene, men jeg ser nå hva de foretrekker som lesestoff.
Jeg tror vi trenger å introdusere dem for HC Andersen og andre folkeeventyr før kristendommen tar dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar