Formen har vært litt sjaber i dag. Vond hals, hovne lymfekjertler og litt hetetokter.
Jeg satser på at hetetoktene skyldes en forkjølelse, ikke overgangsalderen.
Nå har jeg pakket meg godt under dyna med laptopen i fanget og en kopp med varm te ved siden av meg.
Dette høres riktig så koselig ut, ikke sant?
Finn en feil.
Ute på stua sitter min bedre halvdel å ser serie.
Han mesker seg samtidig med gode smørbrød han nettopp har laget....til seg selv!
Ikke nok med at han nettopp har spist to skiver, han gikk nettopp å ordnet enda to til.
Jeg skulle hatt en liten klokke som jeg kunne ringt med for å få han til å komme inn hit med noe mat og drøssevis av sympati.
Men en liten fislete klokke hadde han glatt oversett. Jeg tror jeg minst måtte benyttet meg av ei kubjelle for å få noe oppmerksomhet.
I mellomtiden ligger jeg her da. Uten ett eneste smørbrød.
Jeg KAN i teorien reise meg opp å lage et selv, men en ekte martyr gjør ikke slikt!
Nei da ligger jeg søren meg heller her med sulten gnagende i kroppen.
På ett eller annet tidspunkt må da den mannen lære seg hva som er riktig å gjøre når jeg er syk.
Men fram til den dagen kommer får jeg bare ligge her å ringe med klokka til ingen nytte.
Det er tøft å være martyr. Får håpe mannen din husker at det kan lønne seg å være snill med deg til neste gang han er syk og trenger litt stell. Lykke til. :)
SvarSlettTante