Den første kjærligheten

Dette innlegget skal definitivt ikke handle om min første kjærlighet.

For det første er jeg litt usikker på når det var, hvem det var og hva slags type kjærlighet det var.

Det var mange småforelskelser på barneskolen, men jeg tror ikke jeg ble stormforelska før jeg og ei venninne satt å tittet på bilder av David Beckham.

De følgende årene brukte vi til å bake kake hver gang han hadde bursdag (vi måtte spise de selv hver gang selvfølgelig) og bare sikle over alt vi kunne finne av bilder.

Akk ja, det var tider det.

Apekatten har nettopp begynt på SFO.

Han stortrives der og har nesten ikke lyst til å bli med hjem igjen når jeg henter han.

Det er kanskje ikke så rart at han liker seg så godt der siden han kan herje rundt med likesinnede i flere timer.

I dag når jeg skulle plukke han opp så drev han å lekte med ei jente, og det så ut som de hadde funnet tonen sammen.

Når det var tid for tannpuss og leggetid var det ett stk guttunge som litt rødmende fortalte meg at han gledet seg veldig til SFO i morra. Han kunne også fortelle at han var forelska i den jenta han hadde lekt med og at de hadde blitt kjærester. Han syns at hun er så søt at han elsker henne.

Da var det en mamma som måtte kjempe mot en skjelvende underleppe. Snakk om å bli rørt da.

Lille gutten min har begynt å filosofere over kjærligheten.

Når han var vel i seng så tittet han fornøyd på meg å sa at det var fint at han hadde fått seg kjæreste nå, for det hadde han aldri hatt før.

Jeg får bare håpe at hans kommende kjærlighetsliv kommer til å være like enkelt.