Det er en stor dag for både han og mammaen egentlig. Det kan nesten virke som jeg er mer spent og ivrig enn hovedpersonen selv. Det er så vemodig at den lille gutten min snart skal rusle avgårde til skolen hver dag.
På en måte syns jeg synd på stakkaren som gleder seg til å begynne på skolen.
Han vet jammen ikke hva som venter han.
Jeg tviler på at han hadde vært like entusiastisk om han hadde visst hvor mange år han har foran seg med gloseprøver og pugging.
Når jeg tenker meg om så betyr det at også VI har mange år foran oss med lekser.
Iallefall fram til han lærer seg ting selv.
Jeg må innrømme at jeg jublet den dagen jeg var ferdig med skolegang og lekser. Nå er det visst på`n igjen.
Jeg trøster meg med at vi begynner helt fra starten sånn at vi får frisket opp litt lærdom.
Jeg har med vitende vilje fortrengt alt av algebra og brøkregning. Ikke en gang minn meg på ordklasser og annen kunnskap.
Det er nesten sånn at jeg nå undrer på om noe av denne triste følelsen skyldes de kommende leksene, ikke at guttungen har blitt stor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar