Jeg har jammen blitt kjerring

I dag dro jeg med meg barna og mommo på bærplukking. Vi var så heldige at vi hadde fått en ripsbærbusk til disposisjon, og der skulle vi forsyne oss grådig.

Vi plukket for harde livet og fylte bøtter og spann.

Etterpå tuslet vi ut i skogen for å lete etter blåbær. Det fant vi også en del av.

Synd at vi ikke hadde med bærplukker, for da hadde nok fangsten blitt dobbelt så bra.

Men vi var iallefall to flittige bærplukkere. Apekatten syns det var morsommere å slenge seg rundt i trærne, og villdyret plukket forsåvidt bær for harde livet. Problemet er at de havnet i munnen hans, ikke i bøtta.

Han var på vei ned i bøtta mi med neven på et tidspunkt og fikk da streng beskjed om at bærene der skulle være i bøtta.

Da grafset han til seg en neve med bær fra lyngen og sa strengt "ikke borti! dem her ska ikke i bøtta, dem ska i munnen"

Det eneste som var synd var at vi hadde glemt kameraet hjemme.

Egentlig er det typisk, for hver gang vi gjør noe morsomt eller spennende med ungene så glemmer vi å dokumentere det.

Apekatten var forøvrig i den syvende himmel i dag siden han fikk seg golfkøller.

Guttungen har ønsket seg det i flere år, men vi har satt foten ned for det.

I dag gikk drømmen hans i oppfyllelse, og han utstrålte en aura av pur glede resten av dagen.

Hele ettermiddagen og kvelden gikk med til å lage ripssyltetøy og ripsbærgele.

Jeg har rensket rips og stått over grytene i timevis for å produsere noe selv. Den mannlige delen av familien har sittet pent plantet på rompa i sofaen. De tenker vel at det er deltagelse nok å spise det opp.

Uansett så er jeg stolt over mine husmorbragder på kjøkkenet i dag.

3 flotte glasskrukker med ripsgele har blitt satt til avkjøling, og 2 krukker med syltetøy er allerede på plass i kjøleskapet.

I morgen skal det lages solbærsaft og blåbærsyltetøy.

Enkelte i familien er så stolte over at jeg har blitt så flink til å lage mat. Skal jeg si dere en hemmelighet?

Jeg har kunnet det i mange år, det har bare vært så behagelig å få andre til å lage maten for seg.

Men under mitt sleipe ytre har det faktisk vært ei husmor i skjul.

Jeg har bare klart å holde henne unna allmennheten.

Men jeg innbiller meg at jeg nå er grundig avslørt ettersom det er jeg som har stått (hovedsaklig) for matlagingen her i huset.

Jeg er ei ekte kjøkkenkjerring, og jeg er faktisk stolt av det.

Så det så!