Jeg har hele tiden vært forberedt på at ungene bare er til låns. Etterhvert som de blir større så er det jo en selvfølge at de heller vil være ut med venner framfor å sitte hjemme med trege foreldre.
Men jeg hadde jo et håp om at det var lenge igjen til det ble sånn med mine barn.
Men den gang ei!
Apekatten ser vi svært lite til nå for tiden. Først er det skole og noen timer på SFO.
Han blir med hjem for å spise middag og gjøre lekser. Deretter er det rett ut med venner.
Innetid er kvart på syv og da er det kveldsmat og leggetid halv åtte.
Jeg må innrømme at det er litt deilig når det er ekstra stille i huset.
Helt stille blir det ikke, vi har tross alt villdyret her også. Men han gjør ikke så mye vesen ut av seg når storebror ikke er tilgjengelig.
Men jeg syns det er fælt å se apekatten så lite som vi gjør for tiden.
Det er nesten så jeg håper at han skal finne på noe tull slik at jeg har en grunn til å gi han husarrest en ukes tid.
Det hadde vært noe.
Et annet alternativ er at vi voksne blir kulere og mer spennende å være sammen med.
Who am I kidding?
Jeg tror ikke vi noen ganger kan sammenlignes med kompiser, og det er kanskje like greit.
Jeg er nok bare nødt til å innse at jeg har blitt "ettbarns mor" og deltidsmamma.
Og til tross for at vi nå snart blir barnløse (det er ikke mange årene igjen til villdyret også vil ut med venner) vil ikke slemmepappa utvide barneflokken!
Jeg er fullt klar over at vi ikke kan få nye barn etterhvert som de største vokser opp.
Greit, jeg liker tanken teoretisk sett, men praktisk.....nei....
Ro ned tiden litt!
Jeg vil beholde de små barna mine enda en god stund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar