Vi har ikke tørketrommel hjemme, så etter å ha vasket noen store dynetrekk så måtte vi henge dem opp et sted. Jeg hang dem opp på køyesenga til ungene. Det må være det kuleste jeg har gjort på flere uker. Villdyret holdt på å gå ut av sitt gode skinn når han så at det ble en hemmelig hule bak der hvor det gikk an å gjemme seg. Guttungen kom med en blanding av grisehyl og en salig latter i det han dro med seg pappaen ut av sofaen for å vise fram hvorfor han var så glad.
Deretter lekte han hus der inne en god stund.
Apekatten har også en særdeles livlig fantasi. Han kan underholde seg selv ganske lenge når han leker. Alt i huset kan brukes til noe helt annet. En papphylse er jo et perfekt lasersverd, og en trepinne er en blomsterknerter(?). Ikke spør, jeg innbiller meg at han slår blomster med den.
Han lever seg inn i mange roller, så det er ikke alltid at jeg har en 6åring hjemme hos meg. Det varieres mellom ninjakriger eller pilot. Av og til bussjåfør, og i noen tilfeller sleip selger.
Han hadde passet perfekt inn i norske elektrokjeder slik han driver forretninger.
Jeg skulle så gjerne ønske at fantasien min fortsatt var intakt.
Vi ungene i gata var da flinke vi også til å sysselsette oss selv. Var vi inne så lekte vi med barbiedokker. Det var tider det. Maken til intriger og hollywooodfruer preg over leken skulle man lete lenge etter. Barbie og gjengen var fiiine damer, og Ken jobbet mye og tjente godt.
Var vi ute så plaget vi guttene i nabolaget eller så tegnet vi på gata. Vi startet en gang med å tegne en familie, og jeg tror vi tegnet familietreet tilbake til 1800 tallet. Tegninga strakk seg vel 50 meter bortover gata.
En gang så irriterte vi på oss en gammel mann. Vi syns han var så skummel at vi knapt torde å gå forbi huset hans. Problemet var at vi måtte forbi om vi skulle komme oss raskt til hverandre. Fantasifulle som vi var så løste vi det problemet. Vi kledde oss ut i rare klær og knall oransje Pippi parykker. For det første så tror jeg nok at han hadde kjent oss igjen uansett, og for det andre så ble vi definitivt ikke mindre synlig der vi spaserte avgårde.
Vi skrev også vår egen lille avis hvor vi hadde alt mulig av nyheter og tragiske historier fra virkeligheten. Heldigvis holdt vi den innenfor husets fire vegger.
Når vi var riktig modige så ringte vi frostas store kjekkas bare for å knise litt før vi la på.
Der manglet vi riktignok fantasi, for ingen av oss visste hva vi skulle si når han først tok telefonen.
Stakkars foreldre som var nødt til å slenge telefonen bort til han når vi spurte med vår peneste stemme om XXX var hjemme.
Husk, dette var den tiden man måtte ringe folk på hustelefon!
Å hvor jeg ønsker at jeg kunne få tilbake noe av den fantasien jeg hadde før.
Enkelte ganger sliter jeg med å leke sammen barna fordi jeg ikke klarer å leve meg inn i leken. Jeg gjør et halvhjertet forsøk på å være en av kaptein Sabeltanns menn når jeg blir bedt om å være det, men jeg klarer ikke helt å henge med.
Jeg savner også å rulle rundt i hagen og lage snømenn når det er vinter. Jeg prøvde å bringe fram barnet i meg i fjor når det var snø, men gleden tok slutt når observerende naboer trodde det hadde rablet for meg.
Men nå i vinter skal jeg IKKE bry meg om det. Jeg skal rulle rundt i hagen, jeg skal ta med meg akebrettet ut i bakken, og jeg skal kose meg med å være barn igjen.
Jeg trenger bare å ha litt promille i kakaoen min så blir det nok lekende lett skal du se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar