tirsdag 23. august 2011

villdyrets alter ego

Villdyret er en kompleks skapning.
Han består egentlig av tre forskjellige deler.
Den sjarmerende/herlige delen, den ville siden og sinnataggen.
Som oftest er han en fin kombinasjon av de to første, men enkelte ganger dukker sinnataggen opp.

Som alle andre treåringer er han ute etter å teste grenser. Og han skal jo utvikle seg med tanke på egen vilje og alt det der.
Det kan jeg bare si først som sist, guttungen har allerede funnet ut hva egen vilje betyr.

Villdyrets dag kan oppsummeres slik:

Våkne blid som ei sol. Nå er kroppen fulladet av energi.
Løp litt rundt, sett opp tempoet når det er på tide å kle på seg.
Kryp under kjøkkenbordet, sitt der å betrakt en frustrert mamma som dunker hodet i bordplata når hun prøver å dra en unge fram fra gjemmestedet.
Hopp fra en sofa til den andre, og tilbake igjen.
Gjenta til man er sliten eller faller ned.
Være aktiv hele dagen i barnehagen, og fortsett i samme tempo når man kommer hjem.
Man vet at man har gjort sitt beste når mamma eller pappa (kanskje begge) sitter i sofaen med det hvite flagget.


Sinnataggens fremgangsmåte består av følgende handlinger:

Når noe ikke fungerer slik man vil - bli sint og deretter kom med et krigsrop

Når noen nekter deg å gjøre det du vil - se stygt på vedkommende, deretter gi et spark på skinnleggen og løp for harde livet

Når ting bare rett og slett er ugreit - skakk på hodet og sett opp et bedrøvelig ansikt som blir surt når noen prøver å snakke til deg.

Vi må heller ikke glemme den sjarmerende siden.
Den brukes mest på morgen og kveld, jeg mistenker at den brukes for at vi skal tilgi all annen merkelig oppførsel som har pågått resten av dagen.
Men det er lett å la seg lure når den lille sniken smiler sitt søteste smil mens han forlanger masse "kosemuss".
Eller når han kommer krabbende opp i sengen om morgenen å krøller seg inntil oss voksne for å få kos.
Han er sleip!
Men pussig nok så virker det veldig godt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar